Portrettintervju

NORDMØRSPOSTEN 24.01.26 Odd Inge Teige DESKSJEF, JOURNALIST OG FOTOGRAF

Midt på kaikanten i Kristiansund, på gateplan i Loennechengården i Vågeveien 7, holder arkitekt Hans-Petter Bjørnådal til. Her, med utsikt mot havnebassenget, driver han i dag arkitektstudioet POETIC. Over ham, i byggets andre etasje, har nye kontorer for kreative næringer vokst fram. Blant dem er designer Christine Blass, Bjørnådals kone og nære samarbeidspartner, som har hatt en sentral rolle i utviklingen av rebrandingen fra Bjørnådal Arkitektstudio til POETIC.

Men veien hit begynte langt unna Kristiansund.

Oppvekst i jernverksbyen

Hans-Petter Bjørnådal ble født 9. februar 1977 ved Rana sykehus og vokste opp i Mo i Rana, midt i industribyen og jernverksmiljøet som i flere tiår preget hele regionen.

– Mo i Rana var jo Gerhardsens store sosiale prosjekt. En industriby bygd rundt jernverket, sier han.

Familiebakgrunnen rommer flere geografiske og kulturelle spor. Moren kommer fra Misvær sør for Bodø, mens faren vokste opp i Bjørndalen, rett under Svartisen. Selv omtaler han seg som nordlending, men legger til at slektshistorien strekker seg bredere.

– Jeg pleier å si at jeg er en blanding av rallar, same og italiener.

Bak dette ligger både familiehistorier og et større historisk bakteppe. Under arbeidet med Klemetspelet i 2010 ble han mer bevisst på gamle fortellinger i slekta. Blant annet om oldeforeldre som bodde under en steinheller mens de bygde hus.

Samtidig peker han på hvordan Helgelandskysten og Nordkalotten historisk har vært et møtepunkt mellom kulturer.

– Det har vært folkevandringer, handel begge veier, påvirkning fra samisk, finsk og russisk kultur, og tørrfiskhandel langt ned i Europa. Det finnes mye portugisisk og italiensk blod nordover i kystsamfunnene.

Filosofi før arkitektur

Skolegangen tok han i Mo i Rana, før han etter videregående dro sørover for å studere filosofi ved NTNU i Trondheim. Ambisjonene var høye.

– Jeg skulle bli filosof. Målet var doktorgrad.

Han beskriver studietiden som intenst engasjerende.

– Jeg ble veldig fascinert av spørsmålene om virkelighet, bevissthet og hvordan vi mennesker oppfatter verden.

Samtidig vokste en tvil fram. Faren stilte ham det klassiske spørsmålet: Hva skal du egentlig bruke dette til?

– Da begynte jeg å tenke på om jeg virkelig ville sitte innerst på et kontor i en lang korridor resten av livet.

Opptaket som endret retning

Valget falt på arkitektur. Han søkte både Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen Arkitekthøgskole. I Bergen møtte han opp til intervju uten tradisjonell portefølje, omgitt av søkere med kunstbakgrunn og omfattende forarbeid.

– Jeg hadde egentlig ingenting å vise til. Men jeg pratet. Mye.

Avgjørelsen kom uventet. Daværende rektor Svein Hatløy bestemte på stedet at Bjørnådal skulle tas opp.

– Han var veldig opptatt av filosofi og arkitekturfilosofi. Vi koblet godt, og hadde mange gode samtaler.

Studietiden ved BAS ble formende. Skolen hadde nylig flyttet inn i nye lokaler i en ombygd silo i Sandviken i Bergen. Studentene startet under enkle forhold.

– Vi satt i kjellere uten strøm, bygde modeller og ble sendt ut på feltarbeid. Vi var blant annet på øyer for å lære om tufter, restaurering av naust og hvordan man etablerer en boplass i landskapet.

Dette ble hans første praktiske møte med landskapstenkning.

– Det handlet om å forstå hvordan arkitektur vokser fram i samspill med naturen.

Et vendepunkt hjemme i nord

Han fullførte utdanningen i 2003 med diplomoppgave om bostedsløshet. Kort tid etter flyttet han hjem til Mo i Rana. Faren var alvorlig syk av kreft, og Bjørnådal ønsket å være nær.

– Det var et stort vendepunkt i livet. Faren min var den jeg ringte til, diskuterte de store spørsmålene med. Da han døde i februar 2004, måtte jeg finne en ny retning.

Etter en periode med pendling mellom Bergen og Nord-Norge fikk han jobb hos Stein Hamre i Mo i Rana. Senere etablerte han sitt eget kontor, formelt registrert rundt 2008.

Trondheim, store prosjekter og ny erfaring

Noen år senere gikk veien videre til Trondheim, der han fikk jobb hos Per Knutsen Arkitekter. I tre år jobbet han med større boligprosjekter som Strinda Hageby og Lilleby, med ansvar for detaljprosjektering og prosjektledelse. Kontoret vant også konkurransen om barnehage på Sunndalsøra.

– Det var mye læring i den perioden. Store prosjekter, komplekse prosesser.

Kjærligheten som førte til Kristiansund

Det var også her kjærlighetshistorien tok form. Gjennom Tinder, som på det tidspunktet var relativt nytt, kom han i kontakt med Christine Blass.

– Vi begynte å prate og bestemte oss for å møtes.

Han tok hurtigbåten sørover. Første date fant sted på Smia i Kristiansund.

– Det var en veldig fin start.

Helgen inkluderte hjemmebakt kake. Christine, som kommer fra en familie med sterke bake- og konditortradisjoner med tysk bakgrunn, omtaler seg selv som kakesnobb.

– Det var første gang jeg opplevde den typen kaker. Det gjorde inntrykk.

Etter hvert bestemte de seg for å flytte sammen. Under pandemien åpnet muligheten seg for å etablere arkitektkontor i Kristiansund. Da lokalet i Loennechengården på kaia ble ledig, tok de sjansen.

– Det føltes riktig. Dette er en helt spesiell beliggenhet.

Et kreativt miljø på kaikanten

Studioet ble etablert i første etasje, på gateplan ut mot kaia. Over dem vokste et kreativt miljø fram, der Christine Blass etablerte sitt designstudio.

– Hun har vært sentral i rebrandingen. Vi har hatt tett dialog om både visuell identitet og verdigrunnlag.

Bjørnådal peker også på byggets historie.

– Det går gamle historier om at huset ble spart under bombingen under krigen. Jeg tror litt på sånt. På sammenhenger vi ikke alltid kan forklare.

Internasjonale prosjekter og priser

Faglig har han hentet mye inspirasjon fra Bergen Arkitekthøgskoles sterke landskapstradisjon, men også fra finske arkitekter som Sami Rintala og Markku Casagrande. Samarbeidet med Casagrande førte blant annet til internasjonale workshops og et prosjekt på Røssvatnet der studenter fra hele Europa bygde en midlertidig nomadeby på isen.

Prosjektet ble senere vist på Venezia-biennalen rundt 2012. Senere fulgte workshops i Litauen og samarbeid med arkitekter fra flere land.

– Jeg har alltid vært opptatt av små prosjekter med stor effekt.

Denne tilnærmingen har gitt internasjonal oppmerksomhet. Kontoret har mottatt priser nesten årlig siden midten av 2010-tallet. Blant annet ble scenografien til Klemetspelet nominert til One Awards og vurdert opp mot store internasjonale kulturhusprosjekter.

– Vi konkurrerte mot milliardprosjekter med et budsjett på rundt hundre tusen kroner. Men konsept, bærekraft og romopplevelse gjorde at prosjektet hevdet seg.

De siste årene har prisene kommet tett. I 2024 mottok kontoret dobbel pris under DNA Paris Design Awards for blant annet scenedesign til åpningsseremonien for Bodø 2024. Tidligere har studioet vunnet gull i Architecture & Design Collection Awards for «Community Landscape», vunnet A’ Design Award for «Selfors Housing» og mottatt flere internasjonale utmerkelser.

I 2022 ble POETIC også invitert til public screening under Venezia-biennalen. Christine Blass ble valgt ut til å vise kortfilmen «The Viable Path», basert på kunstverket «Spheres», utviklet av Bjørnådal.

Lokal praksis og nye prosjekter

Parallelt har arbeidet i Kristiansund vokst. Blant lokale prosjekter trekker han fram skoleprosjektet Folkeparken skole i samarbeid med Betonmast, rehabilitering av funkisbolig og arbeidet med flytende badstueprosjekt på kaia.

Rebranding og veien videre

Samtidig har kontoret vært gjennom en større omstilling. Rebrandingen til POETIC handler om å tydeliggjøre retningen videre.

– Det er en erkjennelse jeg har hatt selv. Vi måtte spisse oss. Hva er det vi egentlig tror på?

Navneskiftet handler både om internasjonal tilgjengelighet og faglig identitet.

– POETIC sier mer om hva vi gjør enn hvem vi er.

Verdigrunnlaget bygger på poesi, bærekraft, kreativitet og kvalitet.

– Arkitektur skal berøre. Det handler om hvordan mennesker opplever rom. Samtidig må bærekraft være forankret i landskap og sted. Kreativitet må ha rom, men kvaliteten må være høy.

Planene videre handler både om nye prosjekter og videre utvikling av Design–Build-arbeid, med workshops der arkitektur bygges i full skala.

– Vi vil jobbe mer med det praktiske. Med materialer, håndverk og sted.

Fortsetter arbeidet på kaia

Midt på kaia i Kristiansund fortsetter arbeidet.

– Målet er ikke bare å bygge. Det er å skape rom som betyr noe for menneskene som bruker dem.